Du er her: Hjem \ Om Økosjokolade \ Økosjokolade besøker Peru

Et utvalg produkter fra vår nettbutikk

Kr 109,00 pr stk SjokoladeMIX (økologisk), 150g På lager
Kr 169,00 pr stk Gavepakke/startpakke, rosa På lager
Kr 229,00 pr stk Gavepakke/startpakke På lager
Kr 139,00 pr stk Kakaopulver (økologisk), 400g På lager
Kr 189,00 pr stk Vaniljepulver (ekte Bourbon), 30g På lager

Økosjokolade besøker Peru

Besøk hos Økosjokolades peruanske leverandør av kakaoprodukter -et reisebrev

Da Økosjokolade i 2008-09 gjorde forberedelser til å starte sin nettbutikk var en av de viktigste oppgavene og finne den beste leverandøren av kakaoprodukter. Etter mye leting og vurdering av vareprøver fra ulike kakaoleverandører endte vi opp med en leverandør fra Lima i Peru. Ecoandino, som betyr noe slikt som ”økologisk fra Andesfjellene”, hadde et konsept som passet oss veldig bra siden de både hadde fairtrade sertifisering, dyrket økologiske råvarer og i tillegg hadde den kvaliteten og smaken på kakaoproduktene som vi var på jakt etter.

Helt siden hovedlevererandøren vår ble valgt har målet vært å få avlagt dem et besøk. En tur til Peru koster imidlertid mye for en nystartet bedrift. Det er heller ikke enkelt å reise bort i to uker med en nettbutikk som er åpen 24 timer i døgnet året rundt og med regelmessige utsendelser til forhandlere over hele landet. I tillegg skulle det passe med innhøstingstider hos bøndene i regnskogen og fremkommelighet til plantasjene, samt kapasitet fra vår leverandør som skulle ta oss til områdene der kakaoen blir dyrket. Det var med andre ord mye som skulle klaffe. I mars 2012 var imidlertid forberedelsene gjort og reisen et faktum. Ecoandino var svært imøtekommende og hadde sagt seg villig til å ta oss med på en 12 timer lang biltur fra Peru sin hovedstad Lima, over Andesfjellene og inn i regnskogen til byen Satipo hvor noen av Ecoandinos kakaoplantasjer holdt til.

Vi ankom hotellet vårt i Lima en lørdag kveld ca. 20 timer etter at vi gikk ut av døren hjemme i Norge. Etter en lenge etterlengtet middag gikk vi tidlig til køys vel vitende om at neste dag skulle bli lang og strevsom. Kl. 06.00 søndag morgen sto vi klare i hotellets lobby og ble plukket opp av to ansatte fra Ecoandinos hovedkontor i Lima, hvorav den ene heldigvis viste seg og snakke godt engelsk. I en solid 4WD bar det av sted, og hastigheten, tutingen og forbikjøringene som de første kilometerne var litt skremmende ble raskt en vane. Klatringen startet relativt raskt, og det høyeste punktet på vei til bestemmelsesstedet Satipo var faktisk på hele 4818 meter. Landskapet på utsiden av fjellene ned mot kysten er relativt goldt og tørt, men så fort vi begynte å klatre ned på andre siden ble landskapet grønnere og frodigere for hver kilometer vi kjørte. På samme måte som fjellene i Vest-Norge hindrer skyene i å komme lenger inn i landet, sørger fjellene her for å holde på fuktigheten og gjør området til et av verdens frodigste områder: regnskogen i Amazonas!

Amazonas utgjør over halvparten av jordas gjenværende regnskogsområder og strekker seg over 9 ulike land. Klimaet gir gode vekstforhold for Theobroma Cacao, en plante med opprinnelse i dette området, men som nå hovedsaklig blir dyrket i Afrika og spesielt Elfenbenskysten (dyrkingen her står for ca. 40% av kakaoproduksjonen i verden). Kakaoeksport fra Elfenbenskysten har i lang tid vært forbundet med slavelignende tilstander med barnearbeid, utnyttelse av plantasjeeiere og dårlig betaling til arbeidere.

På vei til Satipo er vi spent på å se plantasjeeiernes forhold og hvordan samarbeidet med Ecoandino foregår. Når vi ankommer Satipo søndag kveld har vi ikke helt følelsen av at vi faktisk er i jungelen. Det er en relativt stor by vi har havnet i, med fine hus og restauranter og discoteker. Det eneste som vitner om at vi er i Peru er blikktak på en del av husene og mopedene med tre hjul som er over alt. De fungerer som drosjer. Det er lite biler å se i gatene og de få som er, er gamle og slitne. Biler er dyre her. Mange av husene i landet har fortsatt armeringsjernene stikkende opp av taket. Vi spør guiden om dette og han svarer at mange ikke har penger til å bygge flere etasjer på huset sitt, så de lar armeringen stå så det blir lettere å bygge på når de får penger til det eller må ha mer plass til familien. Slike armeringsjern som stikker opp av husene møter oss overalt i Peru, spesielt i de fattigere strøkene.

Vi spiser middag på en restaurant og legger oss tidlig. Neste dag møtes vi i lobbyen på hotellet og begir oss ut for å se på plantasjene. Vi er veldig spente og har tatt med godt fottøy for turen etter anbefaling fra vår guide. Etter ca en halv time gjør vi vårt første stopp. Det er en camu camu plantasje. Her møter vi også 3 andre Ecoandinoarbeidere som blir med oss videre på turen og forteller oss om kakaoen. De prater ikke engelsk, så vår engelsktalende guide, Adrian, fungerer som tolk. Camu camu er små røde og næringsrike bær med stein i som vokser på trær og benyttes som juice og pulver. Vi får smake bær fra trærne og eieren av plantasjen, en mann med skjørt og hatt med fjær i, gir oss en drikk som skal være god i varmen. Den smaker som gjæret frukt og skal vistnok sørge for å holde arbeiderene effektive en lang arbeidsdag på tross av varmen. Camu camu plantasjen er økologisk og for første gang får vi se forskjellen mellom en økologisk plantasje og en ikke økologisk. De økologiske trærne er grønne og store og bakken under dem yrer av liv. De komposterer avfall fra trærne rett på bakken og underlagt er mykt å gå på. De ikke økologiske plantasjene litt lenger unna er golde og trasige. Med brune pinner som stikker opp av en grå jord. At de i det hele tatt får noe avling av dette virker nesten merkelig. Vi sier farvel til plantasjeeieren og går videre til et hus der en annen av bøndene Ecoandino samarbeider med holder til. Hun tilbyr oss fersk camu camu juice og de henter ned ferske kokosnøtter fra trærne så vi kan spise og drikke de. Aldri har vi smakt noe så godt som dette. Camu camu juicen er frisk og kald, laget med ferskpressede bær og saft fra sukkerør som gror rett ved siden av oss. Kokosnøttvannet er også kaldt selv om kokosnøtten henger i varmen. Hun viser oss stolt huset og dyrene hun har og vinker til oss når vi setter oss i bilen og drar derfra. Vi legger med undring merke til at uansett hvor dårlige hus folk har, så har de alltid TV. Vi så flere hus som manglet vegger og en del av taket, men TVen stod å surret i et hjørne. Det er billig med TV i Peru, sier guiden, og det er et slags statussymbol. Har du en TV har du det bra, uansett hvordan resten av huset ser ut, eller ikke ser ut... Vi nikker, noe forundret over prioriteringen...

Vi fortsetter dypere inn i jungelen på humpete jordveier og kommer etter en stund til den første kakaoplantasjen. Det er strålende sol og en høy luftfuktighet mens vi går ned en grønn bakke mot en stri elv. Adrian og de andre stopper opp og hilser på bonden som kommer for å møte oss. Han er en liten mann i 50-60 årene. Alderen er vanskelig å bestemme her, siden mange ser ut til å være eldre enn de er pga klima, arbeid etc. Furene i ansiktet er dypere hos Peruanere enn vi er vant med. Han viser oss veien til gården sin som er på andre siden av elven. For å komme over elven må vi over to stokker som ligger på tvers 2 meter over elven. Elven er iallefall 10 meter på tvers. Etter noen spennende minutter er alle trygt over på den andre siden. Vi fortsetter opp en liten sti til vi kommer til en lysning mellom trærne. Der, rett foran oss ligger det mengder av kakaobønner til tørking i solen på store presenninger på bakken. Rundt plassen er det små trehus der bonden bor og der han oppbevarer kakaoen. Bønnene som ligger til tørking på plassen er i siste stadiet før de skal sendes til Ecoandino, der de enten går ut slik de er, eller blir foredlet til kakaomasse eller kakaosmør. Vi ser komposten hans der han legger kakaopoddene, fruktkjøttet som bønnene ligger inni og annet organisk avfall. Vi må over elven igjen for å komme til selve plantasjen. Vel over på den andre siden ser vi den første kakaoplantasjen på turen. En frodig skog med kakaotrær og andre større trær som gir skygge og beskyttelse for kakaoen. Kakaofruktene vokser rett ut av stammen på trærne. De begynner å vokse ca 30 cm over bakken og de høyeste poddene sitter ikke mer enn 2 meter over bakken. Kakaofruktene på disse trærne er røde fordi de er av typen Criollo. Bakken under trærne er frodig og full av blader, podder og smådyr. En økologisk plantasje gavner alle, også dyrene og insektene. Bonden sier at det lever aper i trærne her, men de er litt sky og gjemmer seg når vi kommer. Vi hører fuglekvitter over hodene våre. Det er mange som lever av denne kakaoplantasjen. Bonden tar en masjetekniv og kutter over en podd. Vi ser bønnene som ligger inni poden, de er dekket av et hvitt gelèlignende stoff. Det kan være mellom 30 og 60 bønner i en pod. Han tar ut en klump til hver av oss og sier at vi skal suge på det hvite, men ikke tygge på selve bønnen. Å spise bønnen slik i rå tilstand kan føre til diarè og vondt i magen. Vi ser på hverandre og putter gelèklumpen litt tvilende i munnen. Den er syrlig og ganske god, selv om konsistensen er litt uvant. Vi suger på den som en drops til bare bønnen er igjen og så spytter vi den ut. Han forteller om hvordan han plukker fruktene fra trærne og putter de i en stor kurv han har på ryggen. Vel oppe på gården åpner han fruktene med en masjetekniv og graver ut kakaobønnene med det hvite skallet på. Bønnene fermenteres sammen med det hvite fruktkjøttet.

Vi takker for omvisningen og begir oss tilbake til bilen. Det er ca en time å kjøre til neste plantasje og vi snirkler oss oppover dårlige grusveier. Noen steder er det vann over veien og vi er glad vi har en stor firehjulstrekker. Vi ser mennesker som går med store kanner på ryggen og sprøyter jorder med noen brune kvister som minner litt om kakaotrær. Dette er ikke-økologiske plantasjer. Mennene går barbente, har kun på seg shorts og t-skjorte og verneutstyr har vi ennå tilgode å se. Vi grøsser med tanke på alle kjemikaliene de går og tråkker i hele dagen og hvordan kakaoen påvirkes av all sprøytingen. Vi forstår ikke helt hvordan noe kan vokse der i det hele tatt. Vår guide Adrian forteller oss at den økologiske måten å dyrke på er den eldste metoden og at den kunnskapen har gått tapt hos mange som har blitt manipulert til å bruke gjødsel og kjemikalier. Det er produsentene av sprøytemidlene som ønsker at bøndene skal begynne med dette og lokker med store avlinger og større fortjeneste. I virkeligheten er det stikk motsatt. Bøndene tjener mindre på ikke-økologisk kakao og må bruke mye av fortjenesten på å kjøpe sprøytemidler og gjødsel. Når man først har begynt med dette tar det lang tid før jorden igjen er fruktbar nok til å dyrke på konvensjonelt vis, og derfor fortsetter sprøytingen.

Vi kommer frem til en ganske stor familiedrevet kakaoplantasje omkranset av høyt siv som vi blir fortalt er for å beskytte trærne mot andre som sprøyter jordene sine. Disse sivlignende stråene tar lett opp kjemikaliene i luften og skåner kakaoen. På denne plantasjen dyrker de to typer bønner så poddene er grønne på noen trær og røde på andre. Også her komposterer bonden rett på bakken under trærne. Bonden som møter oss er ganske ung, kanskje 30 år. Han driver gården sammen med sin kone og sine barn. Rundt på gården hans går det løse gjess og det vokser flotte blomster inntil husveggen. Han viser oss hvordan man fermenterer bønnene. Etter at han har plukket frukten og tatt bønnene ut av skallet, legger han dem i en stor boks med lokk. Der ligger de i noen dager før de legges ut for soltørking. Etter soltørking bærer det tilbake til fermenteringsboksen igjen for en ny runde før de blir soltørket en siste gang og deretter pakket i poser og hentet med lastebil som kjører dem over Andesfjellene. Landskapet rundt oss er fantastisk med grønne åser, palmer, høye trær og åkre. Det begynner å bli litt bedre temperatur ute, ettersom solen ikke lenger står like høyt på himmelsen. Vi knipser bilder, prater med bonden, takker for omvisningen og begir oss tilbake til Satipo. På veien kjøper vi en fersk ananas plukket rett fra treet og nyter den saftige og deilige smaken som man kun får når fruktene har fått modnet ferdig på treet. Vel tilbake i Satipo sier vi adjø til de tre Ecoandino-ansatte etter et bedre måltid. Mens vi spiser regner det som det bare kan regne i regnskogen. Det kommer ned utrolige mengder vann og veiene blir umiddelbart til elver. Det varer en halv time og så er det brått slutt og sol igjen. Vi starter allerede nå turen tilbake til Lima og stopper for kvelden ved en liten by for å overnatte. Dagen etter har vi 9 timer igjen å kjøre til hovedstaden, men det gjør ingenting. For vi har fantastisk utsikt og mye å se på veien. Alt fra jungel, til slettelandskap lignende det man finner i Skottland, til majestetiske fjell og gold ørken. Jepp, dette er mye bedre enn TV uansett hva Peruanere ser ut til å mene! Og på vei tilbake er vi blitt enda tryggere på at vi har verdens beste leverandør av kakao :-)

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Navn:
E-post:
 

Få med deg alle nyheter og gode tilbud. Vi vil kun sende ut ti til tolv nyhetsbrev i året.

Om Økosjokolade

Økosjokolade har alle ingrediensene du behøver for å lage din egen sunne sjokolade. Med forskjellige økologiske og fairtrade kakaoprodukter, en rekke alternativer til raffinert sukker og masse sunne tilleggsingredienser gjør Økosjokolade det enkelt for deg! Les mer...

Kontakt oss

  • Økosjokolade AS
    Hotvetveien 16
    3018 DRAMMEN
  • 92800180